Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.
Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – hvor man aktivt unngår steder eller situasjoner som kan fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet i det daglige.
Man kan dele angstlidelsene inn i fem hovedkategorier: Generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse, fobier, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og tvangslidelse.
Det er vanlig at mennesker med angst også har depressive symptomer.
Anbefaling til fastlegene
Før henvisning bør fastlegen gjøre en selvstendig vurdering som inneholder:
- Anamnese med vekt på sykdomsdebut, utløsende faktorer, symptombilde og funksjonsnivå.
- Familiesituasjon og omsorg for barn.
- Opplysninger om arbeidsrelaterte eller psykososiale forhold som være av betydning.
- Spesifikk kartlegging av depressive symptomer og eventuell selvmordsrisiko.
- Opplysninger om eventuell tidligere psykisk lidelse og behandling.
- Vurdering av somatisk eller psykisk sykdom med relevans for symptombilde, funksjonsnivå eller medikamentforskrivning.
- Tidligere og aktuell bruk av rusmidler.
En oppsummering av disse vurderingene bør vedlegges henvisningen.
Videre utredning og behandling hos spesialist
Angstlidelser og tvang som er forbundet med høyt lidelsestrykk og tap av funksjon gir rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten med veiledende frist for start av utredning innen 12 uker. Lettere eller forbigående tilstander bør i utgangspunktet håndteres i førstelinjen.
I løpet av de første par konsultasjonene bør angsttilstanden og eventuelle differensialdiagnoser være utredet, og spesialisten bør kunne anbefale videre behandling. De fleste vil tilbys kognitiv eller metakognitiv terapi, som har vist seg effektiv ved de fleste angstlidelser. Varigheten av behandlingen vil gjerne være mellom 6 og 20 konsultasjoner over like mange uker. Dette påvirkes av en rekke individuelle faktorer, i særdeleshet pasientens ressurser og hvor lenge pasienten har vært syk. Intervensjon ved kriser og belastninger hos normalfungerende individer kan ha positiv effekt i løpet av 2-4 konsultasjoner, mens omsorgssvikt og komplekse traumer kan kreve flere års behandling.
Supplerende medikamentell behandling kan være aktuelt.
Samarbeid med fastlege
Mange pasienter med angstlidelser eller stressreaksjoner vil ha et symptombilde og funksjonsnivå som gjør at de i perioder havner i mellom førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er derfor gunstig for pasienten at det er tett samarbeid mellom fastlege og spesialist.
Kortvarlig oppfølging fra spesialist til riktig tid kan forebygge langvarig sykdom og funksjonstap. Et naturlig tidspunkt for en slik vurdering kan være når en person med angstplager ikke lengre klarer å ivareta jobb og daglige gjøremål, og fastlegen skriver den første sykemeldingen begrunnet i dette.
Det er ønskelig med dialog med fastlege om eventuell sykemelding og bruk av angstdempende medikamenter. Parallellforskrivning bør ikke forekomme.