ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjernesymptomene er store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.
De første symptomene på ADHD oppdages i barnehagen, i skolen eller i hjemmet. Uttalt hyperaktivitet er lettest å oppdage. På skolen kan de ha konsentrasjonsproblemer, lærevansker, de kan ha problemer med å mestre egne tanker, vansker i sosiale sammenhenger og ha vansker med å planlegge hverdagen.
En ADHD-diagnose forutsetter både ADHD-symptomer og funksjonssvikt på minst to områder i livet.
Anbefaling til fastlegene
Før henvisning bør fastlegen gjøre en selvstendig vurdering som inneholder:
- Anamnese med vekt på utviklingshistorie, skolegang, fritidsaktiviteter og andre relevante forhold for fungering i hverdagen.
- Spør etter dokumentasjon som karakterutskrifter, vurderingssamtaler, halvårsvurderinger eller utredninger i regi av BUP eller PPT.
- Hos voksne må informasjon om utdanning og arbeid innhentes.
- Vurdering av symptomer på ADHD, type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen.
- Man kan supplere med screeningstester eller selvrapporteringsskjema, men disse kan ikke erstatte en grundig anamnese og klinisk vurdering.
- Opplysninger om syn, hørsel og psykososiale forhold som kan ha vært av betydning.
- Vurdering av somatisk eller psykisk sykdom med relevans for symptombilde, funksjonsnivå eller fremtidig medikamentforskrivning.
- Tidligere og aktuell bruk av rusmidler.
En oppsummering av disse vurderingene bør vedlegges henvisningen.
Videre utredning hos spesialist
ADHD med alvorlige symptomer og nedsatt funksjon gir rett til prioritert helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, med en veiledende frist for start av utredning på 26 uker.
Selv om det fins flere nyttige utredningsverktøy, er ADHD en klinisk diagnose der anamnese og komparentopplysninger tillegges stor vekt. I min praksis bruker jeg rutinemessig DIVA 5.0 til kartlegging av ADHD-symptomer, supplert med MINI Plus ved mistanke om annen psykisk lidelse av betydning. Øvrige undersøkelser på indikasjon.
Det vil være naturlig å gjennomgå tidligere utredninger og dokumentasjon på fungering i skolen, og det er en fordel om pasienten kan fremlegge så mye av dette som mulig. Videre er det ønskelig å samtale med en eller to komparenter, foreksempel foresatt, eldre søsken eller kontaktlærer.
Vi sparer tid dersom pasientene i forkant innhenter det som er å oppdrive av skolerapporter, karakterutskrifter, vurderingssamtaler, halvårsvurderinger eller utredninger i regi av BUP eller PPT.
Forskrivning av medikamenter
Dersom utredningen konkluderer med ADHD – og man forventer at medikamentell behandling vil gi vesentlig bedring av symptomer og funksjonsnivå – bør det være dialog mellom spesialisten og fastlegen om dette.
Eventuelle kontraindikasjoner må avdekkes før oppstart av behandling, og behandlingsansvaret overføres til fastlege så snart det er forsvarlig.
Følgende undersøkelser er anbefalt før oppstart med sentralstimulerende medikamenter:
- EKG
- Hb, SR, hvite med differensialtelling, kreatinin, urea, ALAT, GT, LD, ALP, FT4 og TSH.